Helene Lekven

Remember to take care of yourself!!

  • 05.01.2017, 10:00


Etter nesten to uker med ferie borte, noe som kjentes hakket for lenge, har jeg virkelig innsett at jeg m begynne ta mer vare p meg selv. Jeg inns det at jeg ikke var flink nok til slappe av, og virkelig koble helt ut en gang i mellom. Bare det ta seg et bad med et vinglass, legge en ansiktsmaske mens du skal se p en film, bake noe jeg har skikkelig lyst p osv. Og ikke minst, da legge bort mobilen! 

Dette er nemlig et av mine skalte nyttrsforsetter. Det ta mer vare p meg selv i hverdagen, lytte til kroppen og til slutt legge vekk mobilen nr jeg skal konsentrere meg om akkurat dette. Man slapper virkelig av p en helt annen mte! Det gikk nemlig opp et lys for meg p nyttraften da jeg l i badekaret fr jeg skulle stelle meg for kvelden. Jeg inns hvor deilig og ikke minst etterlengtet det var bare ligge der, da med et glass vin (eller gjerne et glass med kaldt vann og sitron) og slappe helt og holdent av. Da kun med mine egne tanker som flt ut i intet, og uten distraksjoner fra noen sosiale medier. 

Etter dette badet flte jeg meg s fresh, motivert og ikke minst inspirert. Det hadde jeg nok ikke vrt til samme grad om jeg ikke hadde lyttet til kroppen og tatt meg en skikkelig pause. N skal det sies at jeg tok et bad bde frste og andre nyttrsdag for virkelig dra nytte av at jeg hadde et badekar tilgjengelig. Det er den ultimate avslappningsmten for meg, men vi har desverre kun dusj hjemme. I-lands problemer..! 

S min oppgave n er jo finne den perfekte avslappningsmetoden for meg her hjemme i Trondheim uten at sosiale medier blir blandet inn i det. Jeg ser p akkurat det som en oppgave som er hakket vanskeligere, men jeg har motivasjonen og troa p at jeg skal finne noe. 

Jeg skal for eksempel etter byturen vi skal p straks, ta en deilig ansiktsmaske p mens jeg ser et par youtubevideoer jeg har hatt lyst til se en stund. Til vanlig er det da lett for meg sitte p andre sosiale medier mens jeg ser p videoene eller mens jeg rett og slett ser p film. Det skal jeg n ikke la meg selv f lov til lenger. Jeg skal slutte og la meg distrahere av mobilen slik at jeg faktisk kan slappe av og nyte filmen eller videoen jeg skal se p mens ansiktet mitt blir mykt som en barnerumpe. 

Jeg vet ikke om denne posten bare ble rotete, eller om jeg faktisk fikk frem poenget. Men uansett s vil jeg at du skal prve tenke litt mer over dine valg rundt deg selv. Slapper du nok av? Slapper du da faktisk av, eller lurer du deg selv til tro det? Det gjr jeg, alt for ofte! 

Legg vekk mobilen, og gjr noe du faktisk vil slappe av med! For du m virkelig huske ta vare p deg selv i hverdagen. Da blir den s mye bedre!!

Jeg vil gjre det slutt!

  • 21.11.2016, 08:00


De dagene jeg var i Spania fikk jeg en del tid til tenke. Spesielt p sndagen gikk tankene bde hit og dit. Dette var etter jeg s en eller annen video p facebook. Jeg finner den desverre ikke igjen, s jeg fr ikke delt den med dere. Men ja, tankene mine. Tanker har s lett for bli en negativ del av hverdagen, man tenker negativt om seg selv og hva man kan klare eller man tenker noe negativt om andre og hva de gjr. Det gjr jo det at hverdagen vr stadig blir styrt i en negativ retning. En negativ retning som igjen gjr det vanskelig for at vi noen gang vil bli lykkelige. 

Tenk.. Tenk s mye bedre dagen hadde blitt om du heller tenkte en positiv ting om deg selv og heller fant en positiv ting som kommer ut av det kjedelige du m gjre. Tenk positivt om andre og hp at de har det bra med seg selv og ikke rakk ned p dem fordi du tenker negativt om deg selv. Bare noen sm enkle grep kan jo gjre hver eneste dag s mye bedre! 

Selv har jo jeg vrt ganske deprimert den siste mneden. Det har vrt vanskelig tenke positivt om meg selv, og  det har vrt vanskelig tenke positivt om youtube og blogg. Livet har rett og slett vrt vanskelig en periode n, men snn er det innimellom, spesielt nr hstmrket kommer. 

Men jeg har n bestemt meg for at det skal bli slutt. Jeg vil gjre det slutt med de negative tankene som opptar s store deler av hverdagen min. For ja, de negative tankene, de er hakket for mange om dagen. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg rakker ned p meg selv, og ikke minst kroppen min! Det er ganske mange ganger om dagen desverre. Men det skal bli slutt p det. Jeg skal begynne og prve tenke positivt istedet for negativt. 

Jeg er glad jeg ikke er tynn som en strek. Jeg er glad jeg har litt pupper. Jeg er glad jeg har litt rumpe, selv om strekkmerkene har fulgt med. Jeg mener, hvem har da ikke bittelitt strekkmerker?! Jeg er vakker som jeg er, og jeg kan alltids gjre noe med det jeg ikke liker. Jeg kan trene magen, jeg kan trene ryggen og armene, alt kan gjres noe med, og det er jo det som er s positivt!! Akkurat p samme mte som du kan trene vekk det ekstra fettet p magen, kan du trene bort de negative tankene. 

Jeg kjenner jeg gleder meg til og starte p nytt. En ny hverdag med mer positivitet. En ny hverdag hvor jeg sier mer ja, selv om jeg er usikker. En ny hverdag hvor jeg er meg selv og skal vre stolt av det. Det er jo s mye mer gy vre rundt personer som er positive enn negative. For om man omgir seg med s mye negativitet s smitter det jo bare over p deg selv. S se deg rundt, hva er positivt i livet ditt? Ta tak i det som er positivt og ta vare p det, og heller glem det som pvirker deg negativt. Det er kanskje vanskelig i starten, men i det lange lp s vil du ha det s mye bedre og ikke minst ha et lykkeligere liv enn det du hadde fr. 

Jeg nsker selv vre lykkelig. Jeg nsker ha det bra med meg selv. Men det betyr jo selvflgelig at jeg m jobbe for det. Jeg m jobbe for positivitet. Og jeg m jobbe for bli lykkelig. Ingenting kommer gratis her i livet!

Klarer du og opprettholde positive tanker istedet for negative tanker? I sfall burde du vre stolt!

Let's talk: I have a dream

  • 13.05.2016, 14:20


Vi har alle en eller annen drm her i livet. Enten det er f barn, ha drmme jobben eller bare det reise til s mange land som mulig. Men de fleste av oss har en drm, meg selv inkludert. Dette har vrt en drm jeg har hatt i mange r, og det er en drm jeg har arvet av min kjre pappa. Mange har en drm her og en annen drm der, men denne drmmen har fulgt meg i mange r, og jeg har en flelse av at den drmmen ikke kommer til forsvinne fr jeg gjr det jeg kan for at den skal g i oppfyllelse. Jeg har i mange r drmt en drm om starte noe eget. Jeg nsker drive noe eget som jeg kan kalle mitt og vre stolt av. Jeg har lenge nsket drive en caf, og det vil jeg fortsatt. Men etter jeg og Mathias var p Gran Canaria har jeg funnet ut at det er s mange andre muligheter ogs! Det meste tullet vi egentlig med, men nr jeg tenker over det, s m det ikke bare forbli med tull om det er noe jeg nsker og kunne tenke meg!

Hvis du har en drm som du virkelig nsker oppfylle, hva skal da stoppe deg i g etter den drmmen? Er det litt uten om det vanlige? Ja, hvorfor ikke, da kan det jo sl an mer enn annet. Er det skummelt? Ja da er det enda mer gy vise at du mestret det. Jeg har vokst opp med en pappa som har hatt den spiren selv. Den drmmen om starte noe eget. Han har jobbet innen shipping i alle r, men de siste rene har han faktisk drevet for seg selv, og det ser ut til kunne g utrolig bra.Akkurat der har han vrt en utrolig stor inspirasjonskilde for min del. Jeg har vokst opp med det at man alltid skal flge drmmen sin. Jeg har vokst opp med sttte nr det kommer til s og si alt. Foreldrene mine har stttet meg fra alt til skole, til venner og andre valg jeg har tatt opp i gjennom. Og de sttter meg ikke noe mindre angende drmmen min. 

Men nr det gjelder den drmmen min s har jeg innsett at jeg har s mange valg. Jeg har s utrolig mange muligheter at jeg ikke aner hvor jeg skal starte. Men frst m det jobbing til. Jobbing, sparing og ikke minst masse masse planlegging. Men nr man har en drm s er det viktig jakte p den og virkelig gjre alt for og n den. Om du ikke gjr det nsker du det rett og slett ikke nok. Jeg kan skjnne det at tanken om strekke seg etter en drm man har kan vre skummelt. Men noen ganger m man bare ta det store steget, og man vet jo aldri? Du kan komme bedre ut av det enten det gjelder konomisk eller nr det gjelder erfaringer. For erfaring har ogs ekstremt mye si her i livet. Og bygger du deg opp forskjellige erfaringer gjennom rene s kan du komme langt med det, jeg lover. Jeg har sett det med egne yne! Det jeg vil f frem med dette innlegget er at du ikke er alene om ha en drm. Men det er kanskje et mindretall som faktisk trr gjre noe med den drmmen. Det er til deg jeg i dag sier at det er okei satse, det er din drm og det er bare du som kan gjre noe for at den skal g i oppfyllelse! Jeg har palner om g etter min drm, og jeg oppfordrer deg til det samme, uansett hva det mtte vre. 

Om du fler deg klar til strekke deg etter din drm syntes jeg du skal ta sjansen. Dette kan n vre din tur, det kan vre din tur til f en drm oppfylt, og jeg hper av hele mitt hjertet at din drm en eller annen gang i livet skal g i oppfyllelse. For det fortjener DU!

Let's talk: Det leve med panikkangst

  • 06.05.2016, 14:30


Som jeg skrev i forrige ukes Let?s talk spalte s sliter jeg med panikkangst. Jeg fikk den diagnosen for litt over et r siden n, og har levd med det i omtrent to r. Det startet som magesmerter, som utviklet seg til stadig svimmelhet, kaldsvetting, kvalme og besvimelser. I starten s ble jeg virkelig skremt, men etter ha lest litt p nettet fikk jeg en viss anelse om hva det kunne vre. Men da hadde det kommet langt, kanskje litt for langt. Jeg flte meg lenger ikke trygg i situasjoner jeg hadde lenge vrt trygg i. Jeg kunne f anfall p jobb, jeg kunne f anfall i byen og jeg kunne rett og slett f anfall i bilen. Sistnevnte var p ingen mte trygt, og drastiske tiltak mttes tas.   
   Jeg valgte slutte videregende et halvt r fr jeg var ferdig. Jeg valgte gjre akkurat det fordi det var skolen som var hovedgrunnen til at jeg utviklet panikkangst. Det var da det var p som verst! Jeg hadde et press  p skolen som jeg ikke lenger klarte takle. Jeg hadde press fra lrere som forventet mer og mer av meg, jeg hadde press fra venner og ikke minst s hadde jeg et press fra meg selv. Press var hovedfaktoren til mine anfall. S fort jeg hadde et press eller en forventning over meg, s kunne jeg f anfall. Jeg kunne f anfall om jeg skulle pne cafeen alene, osv. 

Men som sagt hadde det kommet langt. Det var ikke lenger bare i de tilfellene. En uke etter at jeg sluttet p skolen skulle jeg til Oslo sammen med en venninne. Jeg fikk et anfall bare jeg stod og ventet p toget. Jeg fikk anfall p toget hjem, og jeg fikk anfall i en av butikkene i Oslo. Jeg hadde aldri vrt redd for noe som helst som er lignende av dette, men det var s langt det hadde kommet.     
  Siden den gang, for et r siden, har jeg jobbet konstant med bli bedre. Jeg har presset meg selv ut av huset, jeg har kommet meg s langt at bare litt over  et halvt r etter denne hendelsen i Oslo, dro jeg til Dublin for en helg HELT alene. Det var en stor mestringsflelse! Men det klarte jeg bare av en grunn; jeg var bestemt fra frste stund at panikkangsten ikke lenger skulle f styre livet mitt. Jeg skulle  overvinne den hver eneste dag om det var det som skulle  til. Og n i dag merker jeg sjeldent noe til panikkangsten. 

Selvflgelig s kan alle ha drlige perioder, og det har jeg og. Er jeg litt langt nede en periode s er angsten mye vrre. Det skal ikke like mye til fr jeg merker et anfall komme. Men et skikkelig anfall, som da det var p det vrste har jeg ikke hatt siden Mai i  fjor. Jeg sluttet p skolen 3. Januar, og det siste skikkelig ordentlige anfallet hadde jeg i Mai. Det er noe som krevde ekstremt mye av meg, og veldig mye jobbing, men ogs  ekstremt med sttte fra de rundt meg.  
  Og nr jeg sier at jeg presset meg selv, s mener jeg virkelig at jeg presset meg selv. Bare et par mneder etter jeg sluttet p skolen meldte jeg meg p en bloggtur sammen med 9  andre jenter som jeg ikke kjente. Jeg skulle til en annet land, som jeg aldri hadde vrt fr, med 9 jenter jeg aldri hadde snakket med. Jeg tok drastiske tiltak for bli fort bedre. Men for meg s var det det som mtte til! 

N i dag lever jeg som jeg gjorde fr jeg merket noe til panikkangsten. Jeg merker ikke s mye til den i det daglige, men enkelt dager kan jo vre drligere enn andre, som sagt! Men jeg har lrt meg hvordan jeg skal forhindre et anfall om jeg merker det siger p. Jeg kan p en mye mer kontrollert mte stoppe eller forminske anfallene, og det kjenner jeg er godt!   Jeg er stolt av meg selv som har klart komme s langt p s kort tid,og det for det meste p egenhnd. I starten fikk jeg ogs mye hjelp fra kjresten min, for han visste akkurat hva jeg trengte hre om jeg sendte melding om at jeg kjente antydninger til et anfall. Men det leve med panikkangst kan vre brukbart OM man finner en mte kontrollere det p. Om man ikke finner en balanse s kan det leve med panikkangst veldig fort bli mye vrre. 

Hvis du sliter med noe av det samme s er det bare sende meg en mail eller en melding p face om du trenger noen snakke med. Bare det snakke med noen som vet hvordan du har det kan hjelpe veldig mye! Og om du vil jeg skal skrive et innlegg med tips til motivrke anfall s  gjr jeg gjerne det, men da kommenter gjerne under at du vil jeg skal gjre det. Du trenger ikke kommentere under ditt eget navn om du ikke nsker det!

Har du noen relasjon til panikkangst og nsker dere vite mer angende dette temaet?

Let's talk: Det ikke ha fullfrt videregende i en alder av 20

  • 01.05.2016, 15:44


 Ettersom jeg har ftt en god del nye lesere de siste rene er det kanskje ikke alle som vet at jeg ikke har fullfrt videregende. Jeg mtte slutte halvveis i pbyggsret mitt da jeg slet ekstremt med panikkangst. Det hadde utviklet seg sakte men sikkert og etter jul i tredjeklasse klarte jeg ikke dra tilbake p skolen. Jeg utviklet panikkangst i sammenheng med skolen. Jeg hadde et enormt press p meg, da ikke fra foreldrene mine. Men jeg hadde et enormt press fra venner, lrere og ikke minst meg selv. 

Dette skapte mye trbbel for meg. For jeg er ikke en av de som fr 6?ere uten jobbe for det. Og jobbe for de karrakterene jeg nsket, det gjorde jeg helt klart. Til det nivet at det gikk utover min egen helse.   
  I lpet av hsten sleit jeg veldig mye med magesmerter uten skjnne hve det kunne vre. Jeg dro til legen flere ganger uten finne noen grunn til de store smertene. Etterhvert s utviklet det seg ikke bare til magesmerter men ogs svimmelhet, kvalme og kaldsvetting. Jeg kunne f det i diverse sammenhenger nr det kom til skole, men etter juleferien hvor jeg falt totalt sammen, fikk jeg anfall i situasjoner jeg tidligere hadde vrt super trygg i. 

Jeg fikk anfall nr jeg skulle pne p jobb, og det var noe jeg hadde gjort hver helg i nesten 3 r, s det var ingen grunn til fle angst. Men det var kommet til det stadiet at jeg fikk anfall i de minste situasjoene hvor jeg mtte prestere p en eller annen mte, uansett hvor trygg jeg hadde vrt p det tidligere.   
  Dette gjorde da at jeg sluttet videregende og valgte ta fag som privastist. S det halvret jeg sluttet tok jeg matte som privatist. Det var fordi det var et fag jeg bare ville bli ferdig med mens jeg enda hadde kunnskapen friskt i minnet. Men etter det har jeg ikke tatt opp noen fag. Enda fr jeg angst med tanke p skole og hva jeg m gjre for bli ferdig. Jeg er kvitt panikkangsten til en viss grad, men nr det kommer til skole tror jeg den alltid vil vre der. 

Jeg fyller snart 20 r, og jeg er fortsatt ikke ferdig med videregende. Men jeg fler ikke at jeg trenger stresse med bli ferdig. Jeg har flere venner som er helt ferdig, men de er stuck p hva de vil gjre videre. Jeg trives med jobbe, og hvorfor skal jeg da tvinge meg selv gjennom skolen som gjr at helsen min blir vrre?!   
    Jeg drmmer om starte noe eget. Og for det trenger jeg ikke ha fullfrt videregende. S hvorfor skal jeg da presse meg selv gjennom de f siste fagene nr jeg ikke fler jeg trenger dem? Selv s  tror jeg ikke at jeg kommer til fulfre videregende,  og det er jeg p ingen mte redd for innrmme. Hvorfor skal det vre s tabu ikke fullfre videregende? Mange av de strste personene og mest suksessfulle her i verden er faktisk de som ikke har fullfrt videregende opplring. 

Men det som er, er at om du ikke fullfrer skolen blir du sett p som dum. Du klarer ikke det en gang, hvordan skal du klare deg videre i livet da?. Men vet du hva? Enkelte er rett og slett mer  praktisk smarte enn det de er teoretisk smarte. Dette er meg selv inkludert, og ettersom jeg gikk service og samferdsel s har jeg ftt opplring i det starte egen bedrift. Og det er planen. Innen ti r nsker jeg ha en egen bedrift. Jeg skal motbevise alle de som har snakket nedlatende bak ryggen min om at jeg sluttet videregende.  Jeg skal vise at det gr an vre suksessfull uten ha gjennomfrt skolen!
   MEN jeg vil ogs si det at, hadde det ikke vrt for at jeg utviklet den diagnosen jeg gjorde, s hadde nok jeg ogs fullfrt videregende. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg var en av de som skulle slutte p skolen. Men slik ble det da, og da m man rett og slett tilpasse seg det. Selv om jeg sluttet, er det ikke sikkert det er det rette for deg. Og selv om jeg sier at man kan komme langt uten fullfre videregende  s sier jeg ikke til deg som gr p skolen i dag, at du burde slutte. Alle som slutter eller starter p nytt har helt egne grunner til det, men det som er viktigst er at man lytter til seg selv. Du vet kun hva som er best for  deg selv. 

Men som sagt, jeg har n ikke fullfrt videregende i en alder av snart 20. Jeg har ingen planer om fullfre i lpet av de kommende rene heller. Det kan forandre seg, selvflgelig, men forlpig s har jeg ingen verdens planer om fullfre. 

nsker dere at jeg snart skal holde en sprsmlsrunde, slik at dere kan f svar p alt dere lurer p? Og hva syntes du om dette temaet? 

Let's talk: Hvordan det er vre en blogger

  • 22.04.2016, 14:30


 Jeg har blogget av og p i en del r n, men de to siste rene har det vrt mye mer konstant. Spesielt det siste ret har det virkelig tatt av nr det gjelder bde lesere, motivasjon og progresjon! Jeg elsker blogge. Jeg har alltid likt skrive, s det ha et sted hvor jeg kan skrive det jeg vil og nsker, har alltid vrt et ml for bloggen min. Men det siste ret har jeg hatt lyst til at det skal bli noe mer. Eller, jeg vil heller spesifisere det til de siste mnedene. Jeg fler jeg har tatt mer tak, bde nr det kommer til kvalitet p bilder og kvalitet p innleggene. Det er ikke lenger innlegg som blir skrevet to minutter fr det m publiseres!   
 Men selv om jeg er motivert og at dette er noe jeg virkelig liker drive med s betyr ikke det at det alltid er like lett. En gang i ny og ne kommer det en kommentar som setter seg. Du mister motivasjon og det drive med blogg er helt utenkelig. Det er da de verste kommentarene jeg snakker om, som ikke en gang blir godkjent for komme p bloggen. 

Jeg er jo ogs veldig p det at kommentarer ikke skal stoppe meg, det er en enkelt person opp i mot mange andre som sier jeg gjr en strlende jobb. Og det er de jeg skal hre p! Men nr kommentarene kommer mer direkte til meg, s krymper jeg meg litt. Kommentarer som ja, hu bloggeren!. Ugh, fr gysninger, for de sier det med en s nedlatende tone. Slike mennesker gjr meg rett og slett kvalm. 

  
 Hvorfor kan ikke bare folk f holde p med det de liker? Hvorfor skal liksom det blogge vre s negativt? Jeg liker det jeg gjr og har mye glede i skrive, ta bilder og ikke minst det vre kreativ. Det er slik jeg er, enkelt og greit. Jeg disser ikke deg for at du liker den og den sporten, jeg disser ikke deg for at du spiller spill, jeg disser ikke deg for dine hobbyer. For det er nettopp det det er. Bloggen er min hobby som har vist seg   faktisk bli litt lnnsom, og det skal jeg aldri i verden klage p! Men jeg hadde fint fortsatt blogge om inntektene fra den forsvant. Det er ikke for pengene at jeg blogger.

  
 Jeg kjenner at n som jeg skrev dette innlegget s hadde jeg mye mer frustrasjon angende temaet enn  jeg frst trodde. Det har tydeligvis gtt inn p meg, men samtidig s har det gjort meg enda mer motivert. For jeg nsker da motbevise disse menneskene som ikke har troa p meg. Jeg nsker motbevise de som ser ned p bloggere. Og jeg nsker besvise for meg selv at meningene til disse personene ikke har noe si. 

Jeg er glad jeg blogger. Jeg er glad jeg har gts til drive med det jeg liker. Jeg er stolt av meg selv som kom meg gjennom ungdomskolen og baksnakkingen der. Jeg er glad jeg kom meg gjennom alt det, for jeg er s mye sterkere og ikke minst enda mer stolt. Jeg skal fortsette blogge. Jeg skal fortsette og n nye hyder med hobbyen min. Og nok en gang, jeg skal bevise for alle de som snakker nedlatende om meg og alle andre bloggere, at det er ikke s teit. Vi fr mye ut av bloggen, fr du mye ut av hobbyen din? 

Phu, sorry for et skikkelig sinna innlegg! Men hper dere sttter meg i fortsette og drive som jeg gjr! 

Let's talk: buying designer bags

  • 15.04.2016, 14:45


 Mange av dere har ftt med seg at jeg kjpte meg en Mulberry veske tidligere i uken. Og det er vell ikke en bedre tid enn n og skrive et innlegg om det kjpe dyre designer produkter. Det er veldig mange blandede flelser rundt omkring angende det bruke mange tusen p en veske, et skjerf eller rett og slett en jakke. Det kjpe en dyr merke jakke vil jeg vell egentlig si er litt mer aksepter, for man m jo ha noe av ordentlig kvalitet som holder oss varme. Men kan ikke jakker p HM holde oss varme alts? 

Jeg syntes det er litt for dumt at noe er mer akseptert bruke mer penger p enn annet. Selvflgelig, det er litt fra person til person, men dere ser hvor jeg vil. Det at jeg brukte n, kanskje litt for mye for enkelte, p en dyr veske er helt fjernt for noen. Og ja, for noen r siden var det ganske fjernt for meg og. 

  

  

Men jeg har innsett det at kvalitet koster. Du kan f kvalitet til en billigere penge ogs, men jeg setter s mye mer pris p kvaliteten i produktet og hvordan det er laget. Jeg kjpte min frste Mulberry veske for nyaktig en uke siden, og jeg hadde den i min besittelse allerede p mandag. Denne vesken hadde jeg nsket meg i 5 r. Det var ikke et impulskjp og det var ikke noe jeg gjorde lett. 

Greit at jeg virkelig nsket meg den, men det er viktig for meg faktisk ha pengene. Jeg vil ikke bruke penger jeg ikke har, om dere skjnner. Jeg har jobbet s hardt det siste ret. Kommet meg gjennom det finne ut at jeg hadde panikkangst. Jeg overvant det (hvertfall nesten) og jeg har virkelig jobbet for det og for mye annet. S av en eller annen grunn s mente jeg at jeg fortjente unne meg denne vesken.   
    

Dette er ogs en veske jeg vet jeg kommer til ha resten av livet. Den er veldig sentimental for meg, av personlige grunner jeg ikke nsker g ut med enda, og jeg kommer helt klart aldri til kunne selge den. Den er min, og om jeg forhpentligvis fr en jente i fremtiden, s skal den bli hennes om hun vil.  

Jeg bruker ikke penger p flere merkevesker eller andre merketing i mneden. Jeg kommer heller ikke til gjre det. Men om jeg fler at jeg fortjener det, for ja alle fortjener litt ekstra luksus i en eller annnen grad innimellom, s kan det hende jeg spanderer p meg en liten ting. Skal ikke se bort i fra at jeg kommer hjem med en liten ting fra LV etter turen til Mallorca med jentene i Juni. Perfekt 20 rs gave spr du meg. 
   Men nei, jeg syntes p ingen mte at dyre merker er noe man M ha. Jeg har klart meg helt fint uten frem til n, og hadde nok klart meg fint uten om jeg ikke hadde kjpt denne vesken. Men nr det er sagt, s har jeg ikke noe imot at man unner seg litt ekstra luksus innimellom. 

Jeg vet jeg risikerer litt stygge kommentarer angende press og slik nr jeg publiserer dette innlegget. Men det er nettopp det jeg vil f frem. Man trenger ikke designervesker, designer skjerf eller annet designerty for vre en bedre person, billigere alternativer er like bra! Men om man har en interesse og et nske over flere r syntes jeg det er helt greit! 

Hva mener DU angende dette temaet? 

Let's talk: Det flytte hjemmefra for frste gang

  • 08.04.2016, 16:05


Denne hsten blir veldig veldig spennende! Jeg skal nemlig flytte hjemmefra for frste og forhpentligvis siste gang. Jeg skal flytte fra gamle og kjente Tnsberg for flytte sammen med kjresten min i Trondheim. Jeg skal nordover til mrket og jeg kjenner det blir en spennende overgang. Jeg hper det gr fint, og i verstefall s fr jeg reise med jevne mellomrom til familien min i Spania. 

Ja, for det at jeg skal flytte ut er ikke den eneste forskjellen som skjer i familien min til hsten. Mamma, pappa og lillessteren min har nemlig bestemt seg for flytte til Spania.Hvor kult er ikke det? Selvflgelig er det jo rart at de skal vre ganske mange timer unna istedt for n time unna med fly. Men jeg klager ikke p at jeg kan reise til Spania hver gang jeg skal beske familien min!   
   Men tilbake til det med flytte ut. Enda er det ganske fjernt, mye p grunn av at vi enda ikke har funnet en leilighet. Vi leter og leter og enten er det for langt utenfor byen eller s koster de alt for mye i mneden. Det er sjeldent det er en mellomting, og da str det gjerne mellom oss og alle andre i samme situasjon. Men vi prver holde oss positive og hper p at April er vr mned nr det kommer til akkurat dette.

Det blir nok ogs en overgang vre samboer. Jeg og Mathias har vrt sammen i nesten 5 r nr vi flytter sammen, og har vell ikke prvd bo sammen i lpet av de rene. Og det siste ret har vi jo kun sett hverandre noen ganger i halvret siden han bor og studerer oppe i Trondheim og jeg  bor og jobber i Tnsberg. S det plutselig bo sammen og vre rundt hverandre hver dag blir nok en stor overgang. Men vi har troa, vi er begge instilt p det samme, noe som er veldig bra!   

     

    
 Jeg gleder meg veldig til innrede og f det fint i leiligheten. Det blir ogs spennende se hvor i Trondheim  vi ender opp hen. Nr det kommer til interir s har jeg jo kanskje litt for mye fra fr av, og skal ha med meg det meste. Men er nok en liten sjanse for at det blir litt nytt ogs. Hehe, lett friste med shopping? Ohyes! 

S selv om det er rat tenke p at jeg skal flytte ut og bort fra familien min, s gleder jeg meg veldig til en ny epoke i livet. Jeg blir samboer, blir mer selvstendig, jeg kommer ordentlig ut i arbeidsmiljet og jeg fler p en eller annen mte at jeg faktisk starter resten av livet mitt n. Jeg starter p resten av mitt liv  og jeg gleder meg super mye. 

Men samtidig er jeg nysgjerrig p deres historier! Hvordan syntes du det var flytte ut for frste gang? Og er det evt noe du ville gjort annerledes? (Skal lre det jeg kan  n mens jeg har muligheten!😅)

Let's talk: Never give up..!

  • 01.04.2016, 17:39


 Mange har drmmer de nsker skal g i oppfyllelse. Et ml de nsker n. Eller et sted i livet de nsker vre. Og i dag tenkte jeg snakke litt om det jobbe mot det man nsker mer enn annet. Selv s nsker jeg drive med noe som gjr meg glad. Jeg nsker blogge videre og kanskje f den til vokse enda mer, jeg nsker holde p videre med youtube og jeg nsker starte en egen butikk/cafe. Og det skal jeg jobbe for! Det er det som er viktig. Man m jobbe videre for det man nsker og nr man en ny hyde s er det bare jobbe videre. 

Jeg sier dette, ikke bare med tanke p det jeg nevnte over, men ogs med tanke p utdanning/jobb. nsker du studere og rykke oppover i en bedrift, s jobb for det og kjenn flelsen av n det punktet du nsket. nsker du starte en egen bedrift? Ta sjansen! Du kan n langt, bare du jobber for det. Ingen ting kommer gratis her i verden og det er noe jeg selv har lrt. Og nr du selv nr det du tror er toppen s jobb videre, for det kan faktisk hende du kan komme enda lenger. Du m ha troa p deg selv og at du kan n langt!   
     

    Det er det ikke gi opp. Det er det ikke bagatelisere det og si: Nei, jeg starter med sparingen i morgen, Jeg starter lese p det faget i morgen, Jeg skriver det innlegget i morgen rett fr det skal ut, det gr fint. Sikkert ingen som legger merke til det. Er det noe du virkelig nsker ? ikke utsett det! Jobb sakte men sikkert mot ditt ml og dine drmmer. Det er bare en mte du kan n drmmene dine og det er jobbe seg fremover mot dem.

Men langs veien er det viktig sette seg ned tenke p alt man faktisk har ftt til. Nr du er i gang, sett deg ned og se hvor langt du er kommet siden den samme tiden for et r siden. Om du studerer, sett deg og tenk p alt du kan n og alt du har lrt p det ene ret. P alt det du kan ta med deg videre i utdanningen. Det var kanskje vanskelig i starten, men n er det kanskje enkelt? Du er kommet deg videre, nrmere drmmen din!

Om du blogger, sjekk hvordan bloggen din s ut for et r siden. Se hvor mye du har forbedret deg, ikke bare p bilder, men ogs tekst og hvordan du skriver annerledes. Alt forbedrer seg med tid, det ser jeg veldig selv ogs. Om du driver med youtube, se noen ganger tilbake p gamle videoer og se hvor mye du har forbedret sprket, redigeringen og utstrlingen. Selv har jeg ikke drevet med youtube like lenge som blogg, s kan ikke se s langt tilbake. Men forskjell ser jeg allerede. S gleder meg til se forskjellen nr jeg har holdt p med det i et r!

    
    
 S det jeg egentlig vil frem til er at alt er mulig, du m bare ikke gi opp. Og mter du p litt motgang? Ja, da setter du deg ned og ser p alt du har ftt til siden du startet bevege deg mot drmmen. Det kan vre nok motivasjon til at du nsker jobbe hardt videre. Og er det virkelig en drm, s lnner det harde arbeidet seg. Uansett

Nok et tungt, men viktig tema! Jeg har bestemt meg for ha flere slike innlegg her p bloggen, s hper de faller i smak. Og om dere nsker at jeg skal skrive om et spesielt tema s er det bare si i fra, jeg er pen for det meste 😘 Og husk, ikke gi opp p drmmene dine! De er der av en grunn. 

Hva er din drm, hva nsker du jobbe mot? Og fler du det er litt for lett gi opp? 

Let's talk: Body Image & How to Love Yourself

  • 19.03.2016, 16:46


 Opp gjennom oppveksten har jeg sliti en del med selvbildet mitt, og hadde generelt drlig selvtillit etter en tung tid p barneskolen med psykisk mobbing. Lenge har jeg hatt det s bra og selvtilliten har kt enormt i lpet av de siste rene. Jeg har klart bygge bde selvtilliten og selvbildet mitt veldig. Men n de siste ukene har jeg virkelig gtt p en smell nr det kommer til akkurat det. 

I og med at jeg skal til Gran Canaria til uken har jeg vrt veldig fokusert p hvordan kroppen min ser ut. Og den er ikke akkurat slik man ser alle de fine jentene p instagram er. Og ja, det er flt, men det er en s stor sannhet. Sosiale medier er blitt en s stor del av hverdagen at man rett og slett sammenlikner seg med alt som finnes der ute. Og nr jeg ser p alle de fine jentene, s tenker jeg rett og slett sj, jeg er feit og stygg. Hvorfor kan ikke jeg se ut som dem?  
  Men man kan ikke tenke snn. Alle er forskjellige og jeg har rett og slett ikke genene til se ut som en strek. Jeg er en del av familie med store hofter, og det er jeg faktisk glad for. Jeg er glad jeg har hofter og har anlegg for en skikkelig rumpe. Det syntes jeg er kult, men det som er er at det er ikke nok. De sosiale mediene maler et bilde om at slik m du se ut. Har du et lite ekstra lag p magen ? ugh, du er hvertfall ikke tynn!. Har du litt strre lr og m noen strrelser opp i bukser  ? Er  du s stor? Jss, jeg m ha XXS jeg! 

sj, kjenner jeg blir kvalm av dagens samfunn. For enda s mye vi snakker om at kropsspress er dumt, og at det ikke burde vre snn, s er det faktisk slik! Blir noen intervjuet p gaten om hva de syntes om kroppspresset s syntes de jo ikke noe om det, og de sier at de ikke tenker snn. Men likevell s drar vi hjem, ser oss selv i speilet og rakker ned p oss selv.   

  For ja, selv om det er et press til bruke de minste strrelsene og mange gjerne konkurerer litt om ha den minste strrelsen i vennegjengen, s er det kun vi selv som gjr det s ille for oss selv. Vi er vr egen verste fiende, vr egen strste kritiker, vr egen personlige mobber. For det er det vi gjr. Vi mobber oss selv. Vi sier at vi selv ikke er gode nok, fordi vi selv tror at andre forventer at vi skal se slik ut. Men det er s langt fra sannheten. Folk er rett og slett s opptatte med seg selv og kritikere sin egen kropp og utseendet at de ikke har tid til ta deg i samme slengen! 

S med de ordene har jeg tenkt til dra til Gran Canaria. Jeg har tenkt til ha p bikini, ha p kjoler og shorts og jeg har tenkt til fle meg flott! Jeg har kanskje ikke den flateste magen p hotellet. Jeg har kanskje ikke de tynneste lrene eller den minste rumpa, men jeg er helt og holdent meg selv!   
   Jeg skal vre stolt av den jeg er. Hvis jeg er litt oppblst fordi jeg har spist noe med melk (laktose intolleranse..) s er jeg oppblst da. Men jeg er menneske og jeg er meg, det er det som er det viktigste. Og jeg har en utfordring til bde meg selv og dere. Se dere i speilet og si hyt tre ting dere liker ved dere selv. Gjr det hver gang du str foran et speil, enten det er p rommet eller badet, og si tre positive ting hver gang. 

Jeg tror nemlig at om vi begynner fokusere mer p det som er positivt med oss selv, s glemmer vi litt bort det negative. Det kan gjre at vi fler oss bedre, ker selvtilliten og ikke minst det fr oss til se bedre ut. En boost av selvtillit har aldri skadet et ytre, med mindre man elsker seg selv alt for hyt. Da blir det litt mye ☺️ Og still deg selv et siste sprsml: hadde du latt din egen datter tenke og si slikt om selv selv som du gjr daglig?

Hva syntes dere om dagens antrekk og ikke minst liker dere at antrekkspostene har litt mer personlig preg med slike tekster innimellom? 

A difficult time in my life...

  • 15.01.2016, 15:00


For et r siden mtte jeg ta et valg. Jeg mtte ta et valg jeg aldri trodde jeg ville ta eller kom til ta. Men jeg gjorde det. Jeg sluttet p skolen. Jeg sluttet nr jeg kun hadde et halvt r igjen p videregende? Men jeg mtte. Jeg kjente p meg selv at jeg ikke hadde noe valg. For om jeg fortsatte, s kom jeg til bli delagt. Eller.. hvertfall mer delagt enn jeg allerede hadde blitt.

For et r siden fant jeg ut at jeg hadde utviklet panikkangst. Det hadde sakte men sikker bygget seg opp, uten at jeg selv visste om det. Jeg trodde jeg bare hadde problemer med ha skjerf p noen ganger, jeg trodde bare jeg sleit med magen p grunn av allergi og jeg trodde jeg bare reiste meg litt for fort noen ganger. For de symptomene som var mest til stede hos meg var nemlig kvelningsflelse, magesmerter og svimmel til den grad at jeg nesten svimte av et par ganer.

 

Det var noe av det merkeligste jeg opplevde og det ble som verst p skolen rett fr jul i 2014. Jeg fikk det mer og mer. Jeg fikk det fr prveeksamen i biologi, jeg fikk det bare jeg kom p skolen en vanlig dag, og etterhvert kom det til og med nr jeg skulle pne p jobb. Det begynnte komme, ikke bare situasjoner hvor jeg flte meg utrygg, men ogs i situasjoner hvor jeg lenge hadde vrt trygg. Hvorfor skulle jeg n, etter ha jobbet p samme cafeen og gjort den samme rutinen i tre r, fle meg utrygg med akkurat det?

Men om dere har lest historien jeg la ut i fjor s vet dere det at jeg aldri kom meg tilbake p skolen etter juleferien. Jeg kledde p meg og stelte meg for dra den frste mandagen. Men kvelningsflelsen, kvalmen, magesmertene, og ikke minst svimmelheten stoppet meg. Jeg var likblek i ansiktet og mamma ba meg bli hjemme. Og det var da jeg begynte utforske.. Hva kunne dette vre?! Og jeg fikk svaret, nemlig panikkangst. Jeg hadde absolutt alle symtomene, noen i strre grad enn andre, men jeg hadde dem.

 

Jeg fikk tilbud av skolen jeg gikk p om en annen lsning hvor jeg kunne jobbe litt mer hjemme, men at jeg mtte p skolen innimellom. Men p dette stadiet fikk jeg panikkangst bare ved tanken p mtte tilbake p skolen. Jeg klarte ikke roe meg. Jeg klarte ikke roe angsten jeg flte med akkurat det. S jeg mtte ta valget. Jeg sluttet p videregende et halvt r fr jeg kunne vrt helt ferdig. Og karrakterene stod det ikke noe p, for jeg klarte meg ganske bra i alle fag. Var bare det at jeg ikke klarte mer.

Jeg valgte ta opp matte og biologi som privatist i Mai 2015. Det var fordi det var de fagene jeg syntes var vrst, og jeg ville bli ferdig med dem mens jeg enda hadde dem friskt i minnet. Jeg kom meg gjennom dem, ikke med de beste karakterene, men jeg kom meg gjennom dem.

N. Ett r senere begynner jeg fle meg klar. Jeg begynner fle meg litt mer klar for dra tilbake til skolen. Og det er det som er planen, men p en litt annen mte. Jeg skal ta fag gjennom Sonans sine nettstudier. Jeg velger nettstudier da jeg fler det er litt mer fritt og jeg kan studere nr jeg nsker det p dagen. Jeg tror det er den rette lsningen for meg, og jeg kjenner at det skal bli litt godt gjre seg ferdig med videregende opplring en gang for alle! Da kan jeg endelig g videre p studier som jeg selv nsker ta. Men det kan jeg heller skrive om en annen gang.

Hper dere likte et litt annerledes innlegg som dette. Og kunne dere tenke dere litt mer slike usensurerte innlegg?

Let's talk!

  • 07.01.2016, 11:52


Helene Lekven

Mitt navn er Helene Lekven og jeg er 20 r gammel. Jeg bor i Trondheim, men er opprinnelig fra Tnsberg. Jeg er interessert i mote, skjnnhet, reising og trening. Det er dermed det du i hovedsak kan lese om her p bloggen min. Men det kommer nok ogs innslag av andre ting her og der. Jeg driver ogs med youtube, og legger ut to videoer i uka. Disse legger jeg som regel ikke ut p bloggen, men det kan skje en gang i mellom. Men om du er interessert i flge videoene mine, s subscribe gjerne til youtube kanalen min. Det er link til den i menyen p bloggen. Om det er noe du lurer p s m du ikke nle med sprre. Det er bare hyggelig! :)

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits